
- Jan Arild Snoen, Minerva
- Jon Henrik Gilhuus, president Monticello Society
- Ketil Raknes, seniorrådgiver Burson-Marsteller og tidligere USA-korrespondent for Morgenbladet
- Dag Inge Fjeld, strategidirektør mediebyrået PHD
Mørkeblå kverulering, sakligheter, usakligheter og dilldall

Les www.minerva.as – Norges eneste liberalkonservative nettavis
I anledning Super Duper Tuesday 5. februar: Sjekk dette!
Frokostmøte 6. februar
På ”Super Tuesday” den 5. februar har 24 av USAs delstater nominasjonsvalg. Resultatene herfra blir klare i løpet av natten, og onsdag morgen vil USA-ekspertene Dag Inge Fjeld og Jan Arild Snoen kommentere resultatene.
Møtet arrangeres av Minerva og Civita.
Tid: Onsdag 6. februar kl 0800-0945
Sted: Café Christiania, Nedre Vollgt. 19 – Inngang i Stortingsgaten
Det er gratis inngang, og det blir servert frokost og kaffe. Meld deg på til harek@minerva.as
| Les www.minerva.as - Norges eneste liberalkonservative nettavis |
|
Republikanernes valgkamp er spennende i år, og det er særlig tre kandidater som seiler opp: John MacCain, Rudy Giuliani og Mitt Romney. Det de har felles er at de alle har et moderne verdisyn som skiller seg klart fra de typiske kristenkonservative som man ofte forbinder med Republikanerne. På bakgrunn av denne utviklingen vil jeg anbefale alle som er interessert i amerikansk politikk å lese boken "South Park Conservatives" av Brian C. Anderson: Brian C. Anderson er redaktør i City Journal, som utgis av den amerikanske tankesmien Manhattan Institute. Han er en erfaren journalist som har skrevet om politikk og kultur for blant andre Wall Street Journal, LA Times, The New York Post, National Review og en rekke andre magasiner og aviser. I boken ”South Park Conservatives” tar han for seg en interessant utvikling i det amerikanske mediebildet, og det på en velskrevet og interessant måte. Uttrykket ”South Park Conservatives” skriver seg fra en artikkel av Stephen Stanton på websiden www.techcentralstation.com i 2002 om det han kalte South Park Republicans. (Se http://www.techcentralstation.com/100702A.html) Her ble for en gangs skyld bredden i det republikanske partiet presentert. Det er nemlig ikke slik at hoveddelen av republikanerne er humørløse kristenfundamentalister. En betydelig andel er moderne, liberale og unge, som er lei av formynderi, politisk korrekthet og ensretting. Både denne fløyen, og andre, mer ”tradisjonelle” republikanske grupperinger gjør seg nå mer og mer gjeldende i den amerikanske samfunnsdebatten. På samme måte som mange her i Norge mener man kan se tydelige tendenser til venstrevridning i media, har også konservative i USA ment å observere et tydelig ”liberal media bias” i de største mediebedriftene, i underholdningsindustrien og innen akademia – kort sagt hos den såkalte ”eliten”. I boken peker Anderson på en rekke fenomener de siste årene som viser et tydelig opprør mot dette: Konservative radioverter som Sean Hannity, Laura Ingraham, Dennis Prager og Rush Limbaugh har opparbeidet seg en stadig økende lytterskare, konservative aktivister har gjennom ”blogging” avslørt slurv og feil hos mainstream-media, politisk ukorrekt humor (som i South Park) blir stadig mer populært, og det er en økende aktivisme blant studenter på høyresiden. Kapitlene om ”South Park Anti-Liberals” og ”The Blogosphere” er nok de mest interassante, men også resten av boken omhandler interessante fenomener, som ”The FOX Effect”, ”The Conservative Publishing Revolution” og ”Campus Conservatives Rising”. Ved siden av å presentere en tydelig tendens i amerikansk medieutvikling (en utvikling vi nok vil begynne å se konturene av i Norge også etter hvert) får vi i denne boken også et innblikk i mangfoldet på den amerikanske høyresiden. Et mangfold som er verdt å misunne dem. En lengre anmeldelse av boken ligger på tankesmien Civitas hjemmesider.
|
Les www.minerva.as – liberalkonservativ nettavis
Hvor ble det av valgthrilleren i Danmark? spør Svein Tore Marthinsen i sin artikkel på Minervas nettsider. Godt spørsmål. Gucci-Helle har gjort et katastrofevalg, og dansk høyreside går nå inn i sin tredje regjeringsperiode.
-Mange norske medier har de siste dagene og ukene prøvd å innbille sine lesere og seere om at valget skulle bli en thriller og at ”Gucci-Helle” har uovertrufne politiske lederegenskaper. Realiteten har vært at den borgerlige siden har ledet klart, og at Sosialdemokratiene lenge har ligget an til å gjøre nok et katastrofevalg. Hvorfor kan og vil ikke norske medier si det som det er? Les Svein Tores artikkel her.
LES MINERVA – LIBERALKONSERVATIV NETTAVIS
Nok en bra kommentar om det franske valget i Daily Telegraph, denne gang av George Walden: "France votes for the appearance of change."
"The contrast between paralysis and epilepsy is reflected in their personal styles. Sarkozy’s post-election address began in good Gaullist fashion, then rapidly put on speed till he was burbling away about love for the people. The Left are supposed to have a monopoly of passion, but Royal spoke like an ice dispenser. "Oh God, she’s doing her Joan of Arc thing," one of the French people I was with groaned when she appeared with loose hair, sheathed in white."
Det er dog lyspunkter. Sarkozy ligger godt an, og den frastøtende nasjonalisten Le Pen har gjort det riktig elendig:-) Les også Minervas leder om Sarkozy.
"Those who will, however, may yet cast their votes in a way that makes a mockery of the current opinion poll findings, and deliver an entirely unpredictable outcome to what has been an entirely (and, for those concerned, often frustratingly) unpredictable election. As I write, the latest poll shows the favourite, Nicolas Sarkozy, on 27 per cent. Behind him is the Socialist Party candidate, Ségolène Royal, on 23 per cent. Third is the Pyrenean farmer and centrist François Bayrou, with 19 per cent, and bringing up the rear among the main candidates is Jean-Marie Le Pen of the National Front, with 14. There is a growing belief among the French political class that only two people have a serious chance of winning this election: Mr Sarkozy and Mr Bayrou. "
